Noen teleslynge-forsterkere er enkle å ødelegge. For eksempel den gode gamle ringreven UniVox 380. I et hvitt, minimalistisk design ser den selvsikker og usårlig ut. Men det er nettopp sårbar den er.

Allergisk mot PC’er

Uten at jeg var klar over det, kom jeg for noen år siden i skade for å sjikanere den så kraftig at den oste av røyk og stinkende lukt. Forferdet forsøkte jeg å roe situasjonen. Men UniVox 380 var som et lemen, den ønsket gladelig å hoppe i døden. Tilbake sto jeg med en livløs teleslyngeforsterker i favnen. Den hadde ikke tålt at en PC var koblet til samme strømuttak i veggen 🙁

Ynkelig strømforsyning

Hopp over dette avsnittet hvis du ikke er gammel elektronikk-ingeniør 😉

Obduksjonen avslørte to utbrente elektrolytt-kondensatorer i strømforsynings-delen. Stakkar! De hadde stått alene i kampen mot de fryktede elektromagnetiske forstyrrelsene som mange PC’er så frekt sender ut på strømnettet. Tenk det! To trege kjemper. Helt alene. Ingen hjelp fra noen kvikke små høyfrekvens-kondensatorer.

Krise nr 2

Etter å ha skiftet ut de defekte komponentene, var forsterkeren igjen klar til bruk. Men senere på året klaget noen over brrr-lyd i teleslyngen. Også denne gangen hadde en PC vært på besøk. Det hadde begynt å lukte svidd, og heldigvis hadde man rukket å slå av strømmen på forsterkeren. Dermed ble nok et selvmord avverget, men den fikk varige men…

Brrr-lyden forsvant da 2 halvvegs ødelagte elektrolytt-kondensatorer ble skiftet ut.

I grunnen er det tragisk at noen teleslynge-forsterkere er så sære at de ikke tåler å dele strømuttak med en PC. Allerede for 15 år siden var det krav om at utstyr måtte være designet for å takle elektromagnetiske forstyrrelser.

Evig liv

Hva kunne gjøres for å forhindre selvmord og selvskading i fremtiden? Løsningen ble en «dørvakt» som kunne avvise elektromagnetiske forstyrrelser – altså et nettfilter.

Siden har UniVox 380 mestret livet prikkfritt.