Etter å ha lest litt i noen bøker om høreapparater, drister jeg meg til følgende lille artikkel. Jeg er ikke audiograf, så du har lov til å være skeptisk til hva jeg skriver.

I 80- og 90-årene var høreapparatene relativt tilbakestående når det gjaldt bruk av datidens teknologi. Innen elektronikk og data var utviklingen rivende – men ikke innen høreapparater.

Første generasjon digitale apparater

Midt på 90-tallet kom de første digitale apparatene, og bransjen laget et stort nummer av hvor mye klarere lyd disse leverte. Imidlertid gjorde de ikke annet enn å utføre de analoge apparatenes funksjoner (men ved hjelp av digitalteknikk). Altså ingen bruk at den digitale teknikkens mangfoldige nye muligheter. Hovedårsaken var nok at høreapparatene var for små og hadde for liten batterikapasitet til å romme den digitale elektronikken som var nødvendig for de nye mulighetene som digitalteknikken bragte med seg.

Dagens apparater

Dagens apparater er digitale, og de forsøker bl.a. å redusere støyen som er i lyttemiljøene, slik at talen skal stå tydeligere frem i støyende omgivelser. De har dessuten blitt svært gode til å unngå rundgang (feedback), og de er lette for audiografen å innstille riktig på tross av at de er veldig mye mer kompliserte enn for 10 år siden.

Tale i støy

Fra ca 2000 har det vært stor fokus på metoder som øker taleforståelen i vanskelige lyttesituasjoner. Først og fremst i situasjoner hvor det er mye støy rundt høreapparatbrukeren. Kort fortalt kan vi nok si at det foreløpig ikke har vært resultater å skryte av. I hvert fall ikke når det gjelder å bedre taleforståelen. Imidlertid har det vært store fremskritt i å dempe omgivelsesstøy for å gi brukeren en mer behagelig lyttesituasjon (men altså uten at taleforståelsen har blitt nevneverdig bedre).

Forfra hurra, bakfra hurra

Retningsbestemte mikrofoner er sannsynligvis den metoden som har hatt størst betydning for taleforståelse i støy. Retningsbestemte mikrofoner gjør at lyder som kommer bakfra og fra sidene, forsterkes betydelig mindre enn lyder som kommer forfra. Dersom støyen kommer fra disse kantene, og talen kommer forfra, blir støyen mindre forstyrrende enn ved bruk av vanlige mikrofoner. Dette kan ha stor betydning for hvor greit det går å forstå hva personen foran deg sier.
Alle dagens høreapparater kan stilles inn til å fungere som retningsbestemte mikrofoner.

Rundgang

Når høreapparatene hyler / piper, er det fordi lyden går i ring. Rundgång sier svenskene. På engelsk heter det feedback. Det skjer når apparatet forsterker en lyd, og denne lekker ut (for eksempel pga utett propp). Apparatets mikrofoner fanger da opp lekkasjelyden og forsterker den enda mer. Dermed er en ond sirkerl i gang.
Dagens digitale apparater er blitt svært gode til å forhindre rundgang. Faktisk så gode at det går fint å ha apparater uten propp – såkalt åpen løsning.

Tilpasning

I dag har produsentene av høreapparater ganske gode tilpasningsprogrammer som automatisk justerer apparatet ut fra hørselskurven din. Justeringene gjøres ved hjelp av en PC som audiografen betjener. Denne tilpasningen blir sjelden perfekt, men den er et godt utgangpunkt. Ved hjelp av PCens tilpasningsprogram gjør audiografen manuelle tilleggsjusteringer for å komme nærmere det optimale.

Overvåking

Ikke bløff når audiografen spør om du har vært flink til å bruke apparatene. Dagens apparater registrerer nemlig hvor mye de har vært i bruk, hvilke programmer du har brukt osv.

Avansert

Høreapparatene og tilpasningsprogrammene er nå så avanserte at audiografer kan ha vanskeligheter med å være gode på mer enn 2-3 fabrikater. Selv om tilpasningsprogrammet gjør mye av jobben, må audiografen for eksempel ofte finjustere knekkpunkter for kompresjonen for å få forsterkningen til å passe med akkurat din hørselsskavank. Du ønsker bl.a. å kunne høre de svake lydene samtidig som de sterke lydene ikke må bli for sterke. Og mellomsterke lyder skal oppleves passelig behagelig. Dette er ikke alltid lett å få til. Uten å teste om innstillingene fungerer bra, er det fort gjort at du får mye dårligere utbytte enn hva som er mulig å få til.