Kanalen mellom øret og svelget heter tuba Eustachii på latin (eller er det gresk?). På norsk kalles den av og til det eustakiske rør, men betegnelsen øretrompet er nok mer vanlig. Hva er det godt for, dette røret? Og hvilke problemer kan det skape?

Kjært barn har mange navn

Våre to 3–4 cm lange øretrompeter har en drøss betegnelser: tuba auditiva, auditory tube, tuba auditoria, eustachian tube, guttural duct, tuba acustica, tuba eustachiana, tuba eustachii, otopharyngeal tube, pharyngotympanic tube, otosalpinx, salpinx – og sikkert enda flere.

Men det var altså Bartolomeo Eustachio som gikk av med seieren. Heldiggrisen fikk øretrompeten oppkalt etter seg. Eustachio levde i Italia på 1500-tallet og var en av grunnleggerne av moderne vitenskapen om kroppsdelene våre (anatomi). Han var spesielt opptatt av øret og hjertet og beskrev disse i detalj.

Fordeler

Øretrompeten er en luftekanal. Luftingen skal sørge for at trykket inne i mellomøret forblir det samme som trykket i luften rundt oss. Vi hører nemlig best når trykket er likt. Kanalen er dessuten en vei å slippe ut slim som produseres i mellomøret.

Vanligvis er øretrompeten lukket. Den åpner seg bare av og til for å utligne lufttrykket, for eksempel ved svelging og gjesping. Det smarte ved at den er lukket, er lyden av pustingen vår skal forstyrre oss minst mulig. Dessuten blir det litt vanskeligere for bakterier og annet rusk å komme inn i mellomøret og stelle i stand trøbbel for hørselen vår.

I mellomøret opparbeider det seg vanligvis et undertrykk pga naturlige prosesser. Derfor vil det som oftest være slik at trompeten leder luft inn til mellomøret. Men når du sitter på et fly som letter, vil lufttrykket rundt deg bli redusert. Dermed blir det overtrykk inne i mellomøret i forhold til utenfor, og dette må slippes ut gjennom det eustakiske rør.

Noen må åpne og lukke øretrompeten. 4 muskler er i ulik grad involvert i denne oppgaven: tensor veli palatini, levator veli palatini, salpingopharyngeus og constrictor superior.

Dotter i ørene

Hvis du blir dottøret ved landing eller avgang når du er ute og flyr, har utluftingen ikke skjedd så bra som den burde. Dermed blir trommehinnen stående å bule i en stilling som er annerledes enn den normale hvilestillingen til trommehinnen. Denne bulingen kjennes som dott i øret. Bulingen kommer av at trykket inne i mellomøret er større eller mindre enn trykket i luften rundt deg. Som tidligere nevnt, medfører bulingen også at vi hører dårligere, særlig i de dypere toneområdene.

Øretrompeten er flinkere til å lufte ut overtrykk fra mellomøret enn den er til å lufte ut undertrykk. Derfor er det vanligvis mindre problematisk når flyet letter enn når det lander.

Ørebetennelse

Vanligvis befinner du deg på bakken hvor lufttrykker ikke forandrer seg så fort og mye som ved flyreiser. Likevel skjer det en utlufting av mellomøret hver gang du svelger. Dette er nødvendig fordi det naturlig danner seg et undertrykk i mellomøret. Utluftingen forhinder av undertrykket utvikler seg.

Siden utluftingen som oftest skjer fra svelg til mellomøre, blir det selvsagt med noen bakterier, virus og slikt fra luftveiene og inn i mellomøret rett som det er. Hvis du er forkjølet eller har andre infeksjoner i de øvre luftveier (hals og nese), blir også slimhinnene i denne enden av trompeten opphovnet. Da blir det litt vanskeligere å åpne opp for utlufting av mellomøret. Dermed blir det til at undertrykket i mellomøret sakte men sikkert blir mer og mer betydelig. Pga dette undertrykket som ikke blir utluftet, føler du deg dottøret.

Samtidig medfører undertrykket at slimhinnene inne i mellomøret sveller opp. Hva skjer da? Jo, det kan bli betennelse i de hevede slimhinnene og de begynner å avgi væske. Mellomøret kan da bli delvis fylt med væske og bakterier, og en mellomørebetennelse er startet. Væsken dytter på trommehinnen og gjør at den ikke klarer å bevege seg så godt som vanlig Følgelig hører vi dårligere når vi har ørebetennelse.

Noen ganger utvikler det seg så mye væske at trommehinnen sprekker fordi væsken ikke kan renne ut av den opphovnede øretrompeten. Derfor er det viktig å komme tidlig til lege som kan lage en lufteåpning i trommehinnen. Dette kalles dren.

Hvorfor har barn ørebetennelse så ofte?

Øretrompeten hos barn heller ikke så mye nedover som hos voksne. Derfor kan ikke slim i mellomøret renne ut like lett. Og da oppstår betennelser mye lettere. Dessuten er barnehagebarn mer utsatt for smitte av forkjølelse og dermed større sjanse for at ørebetennelse utvikler seg.

Ørebetennelse er den vanligste sykdommen for barn i Europa. Her er noen omtrentlige tall: 8 av 10 barn har minst én ørebetennelse innen de er 3 år gamle. Nesten 4 av 10 har betennelse tre eller flere ganger før de blir 3 år. 2 av 10 blir syke flere ganger årlig.

Siden ørebetennelse kan medføre varig skade på hørselen, er det svært viktig å oppsøke lege raskt etter at du fatter mistanke. Kanskje burde du kjøpe et otoskop og lære deg hvordan trommehinnen ser ut når det er betennelse i mellomøret. Da vil du lettere vite når det er nødvendig med et legebesøk.

Objektiv tinnitus

Enkelte personer opplever krampetrekninger i noen av de 4 musklene som står i forbindelse med den eustakiske trakten. Det kan være snakk om tilfeldige sammentrekninger av og til, «leamus» i kortere perioder, vedvarende vibrering eller andre varianter. I en del tilfeller er dette hørbart. Slike kroppslyder er ikke vanlig tinnitus, men puttes likevel ofte inn i kategorien objektiv tinnitus som er en sjelden variant av tinnitus. Du kan lese mer om vibrerende muskler som lager lyd, i artikkelen Vibrator i øret.

Har du erfaringer eller mer informasjon knyttet til øretrompeten, er du velkommen til å bidra med kommentarer lenger nede på siden.