Først publisert i bloggen Høretrøbbel og i medlemsbladet Høreluren.

En gang traff jeg en tekniker som hadde peiling på teleslynger. I hvert fall la han ut i det vide og brede om løsninger og ikke-løsninger på problemene vi hadde med den dårlige lyden i teleslynga.

For svak lyd i teleslynga

– Beskyttelses-gummien rundt teleslynge-kabelen er for tykk! Derfor blir magnetfeltet for svakt. Og dermed blir teleslynge-lyden svak i høreappartene deres. Beklager, men sånn er det bare 🙁 Slyngeledningen skulle ha vært mye tynnere. Det ville ha gitt sterkere lyd.
– Tynnere gummi rundt ledningen?
– Ja. Og tynnere metall inni selve ledningen også.
– Åh?

Som gammel elektronikkingeniør visste jeg godt at gummien ikke påvirker magnetfeltet og dermed heller ikke påvirker styrken på lyden i slynga. Jeg visste også at tynnere metall i ledningen ikke medfører sterkere lyd i slynga men som oftest medfører svakere magnetfelt og dermed svakere lyd. Husket jeg feil? Hvem hadde rett? Teleslynge-teknikeren eller jeg?

Skurrende lyd i teleslynga

– Jeg synes lyden i slynga har dårlig kvalitet. Den skurrer og er grumsete!
– Det er nok i så fall støy fra det elektriske anlegget her på hotellet. Eller dårlig telespole i høreapparatene dine.
– Lyden var ganske bra sist gang jeg brukte teleslynge. Og flere av de andre høreapparat-brukerne klager også på skurrete lyd.
– Jeg har målt magnetfeltet, og det ser bra ut selv om det er svakt. Det er ikke noe jeg kan gjøre med dette.
– Neivel 🙁

Da teknikeren gikk på do, rullet jeg ut resten av teleslynge-kabelen som var kveilet opp på en rull. Da ble lyden mye renere og klarere. Hele teleslynge-kabelen bør nemlig være utrullet for å gi teleslynge-anlegget korrekte arbeidsforhold. Jo mer som er kveilet opp på kabelrullen, jo dårligere lyd.

Sjekke lydkvaliteten i teleslynga

– Vi teknikere har jo ikke høreapparat, så vi kan jo ikke høre hva som er i slynga, vet du.
– Nei, det er ikke like lett, nei. Kanskje dere skulle fått dere høreapparater.
– Hehe… Det skulle ha sett ut.

Teleslynge-teknikeren visste åpenbart ikke at en billig liten dings ville gitt ham muligheten til å høre lyden som er i teleslynga.

Svak lyd langs veggene

– De som sitter langs veggene, påstår at de må lene hodet ganske mye over til siden for å høre lyden i teleslyngen.
– Rommet er stort, vet du. Dermed svak lyd i ytterkantene.
– Blir ikke lyden sterkere jo nærmere teleslynge-kabelen man sitter?
– Nei, den er sterkest midt i rommet.

Rett over teleslynge-kabelen som vanligvis ligger på gulvet, er magnetfeltet vannrett. De aller fleste høreapparater har problemer med vannrett magnetfelt. Det normale er et loddrett magnetfelt. Jo lenger unna kabelen man sitter, jo mer loddrett er magnetfelter, og jo bedre tar høreapparatene inn magnetfeltet.
Men samtidig blir magnetfeltet svakere jo lenger vekk fra kabelen man sitter. Dermed hender det ofte at den sterkeste lyden er et par meter ved siden av slyngekabelen. Men rett over kabelen er det nesten alltid praktisk talt dødt – så sant man ikke bøyer hodet kraftig.

Forstyrrende lyd fra naborommet

– Når jeg setter høreapparatet på T, høres prating fra naborommet. De har teleslynge der også.
– Ja, det er sikkert lekkasje fra de trådløse mikrofonene deres. De burde ha brukt gode gammeldagse mikrofoner med lang ledning i stedet for trådløse.
– De bruker gammeldagse mikrofoner med lang ledning.
– Da er det ikke godt å si hva som er årsaken.
– Kan det være fordi noe av magnetfeltet fra teleslynga i naborommet smitter over til vårt rom?
– Neppe, det ville blitt for svakt.
– Jasså?

Også utenfor teleslynge-sløyfen blir det et magnetfelt. Riktignok svekkes det ganske mye for hver meter. Men ofte kan det være forstyrrende både 3 og 4 meter utenfor. Hvis slyngeledningen ligger helt inntil veggen i et rom, vil man altså i naborommet kunne bli forstyrret selv om man sitter flere meter unna veggen.

I virkeligheten

De fleste teleslynge-teknikere er heldigvis ikke så uvitende som ovenfor.