Oppdatert 19.02.2023.
Når du surfer på nettet, ønsker du neppe å ha noen hengende over skulderen hele tiden. Men det har du faktisk. Og ikke bare én.
Mange har interesse av vite hva du gjør og hva du er interessert i – og hvem du er. F.eks. markedsførere, myndigheter, skurker og flere til.
Og det finnes en del metoder for å følge med på hva du gjør.
Sporingskapsler
En teknikk som har fått voldsom oppmerksomhet opp gjennom årene, er cookies. På norsk kalles det informasjonskapsler eller infokapsler. Den varianten som brukes for å spore deg, kalles sporingskapsler.
Du har sikkert blitt bombardert av varsler om infokapsler. Det er nemlig lovpålagt å varsle om at de brukes, og å gi deg mulighet til å velge bort de fleste. Kanskje er du dritt lei disse varslene og bare aksepterer alt for å få fred.
Sporingskapsler kan blant annet inneholde:
- Hvilke nettsider du har besøkt
- Hvor lenge du kikket på hver nettside
- Hvilke lenker du klikket på
- Hva du fylte inn i formularer
- Innloggingsinformasjon
- Osv, osv …
Sporere for sosiale media
Sosiale medier (f.eks. Facebook) samler en masse opplysninger om deg ut fra hva du selv oppgir (f.eks. epost og tlf.nr.) og hva du gjør inni det sosiale mediet.
I tillegg forsøker de å finne ut hva du gjør utenfor det sosiale mediet. Facebook pixel er en teknikk for det sistnevnte. De som står bak en nettside kan bake inn en Facebook pixel i nettsiden sin. Dermed vil massevis av tingene du gjør på nettsiden bli registrert og oversent til Facebook.
Sosial media sporere kan blant annet samle inn:
- Anonnser du har klikket på
- Hvilke varer du har lagt i en handlevogn
- Hvor lang tid du har brukt på ulike nettsider
- Surfevanene dine
- Hvorvidt du er innlogget i en annen tjeneste
- Osv, osv …
Fingerprinting
Fingerprinting er en djevelsk metode når det kommer til personvern. Ved hjelp av en drøss ulike teknikker skapes et slags fingeravtrykk av din telefon/PC. Dette fingeravtrykket brukes for å gjenkjenne at det er din telefon/PC som besøker ulike nettsider – og derved kan det bygges opp en profil av hva du gjør og interesserer deg for.
Hva som brukes for å bygge opp «fingeravtrykket», varierer mellom sporingsaktørene. Men de har en rekke parametere å velge mellom, blant annet:
- Hvilken nettleser du bruker
- Hvilke tillegg du har installert i din nettleser
- Hvilket språk nettleseren og maskinen din er innstilt til
- Hvilke innstillinger du har gjort i nettleseren
- Hvor stor skjermen din er
- Hvor treg skjermen er til å vise fram bilder
- Hvilken IP-adresse du har
- Hvilken tidssone maskinen benytter
- Om din maskin har Windows, iOS, Android eller et annet operativsystem
- Hvilke fonter som er installert på maskinen din
- Osv, osv …
Til sammen blir det en kombinasjon som er forholdsvis unik.
DNS-server
For at nettleseren din skal finne fram til en nettside slik at den kan vises til deg, må maskinen din spørre seg fram hos en DNS-server (gjøre et DNS-oppslag).
Dermed vil DNS-serveren kunne bygge opp en liste over alle nettsider du besøker.
Googles DNS-servere (IP-adresse 8.8.8.8 og 8.8.4.4) brukes av mange og kan derfor høste mye informasjon.
Det har faktisk også vært tilfeller der skurker har klart å rute DNS-oppslag over til deres egen DNS-server for å høste informasjon. Men viktigst for dem har vært å lure folk over til falske nettsider ved hjelp av DNS-serveren.
WiFi-ruter og mobildata
WiFi-ruteren din bruker vanligvis internettleverandørens DNS-server. Dermed kan internettleverandøren lagre informasjon om hvilke nettsider du besøker gjennom WiFi-ruteren.
En lignende situasjon er det med din mobiltelefon. Den bruker mobilselskapets DNS-server.
Oppsummering
«You never walk alone» når du surfer på nettet.
Hvis du ønsker et innblikk i hva en nettside kan hente ut av informasjon fra din mobil/PC, og se hvor unik din maskin er, kan du forsøke noen av disse verktøyene: